Hard trasé for hest og kjerre på 1800-tallet
Nå vet jeg hvorfor jeg har sett få gode bilder av Tronåsen: den er så bratt at det er farlig å stoppe og sette en fot i bakken.
Opp fra Lundevannet slynger Tronåsen seg i krappe serpentiner – en vei som en gang bandt landet sammen, lenge før asfalt og moderne transport tok over. Her tråkker du deg opp samme trasé som hest og kjerre gjorde på 1800-tallet, da dette var hovedåren mellom Kristiania og Stavanger. Hver sving er et lite stykke ingeniørkunst fra en tid der alt ble bygget for hånd – med stein, svette og sta vilje.
Nede på andre siden krysser du Bakke bru, Norges første hengebru. Den henger fortsatt der, som et stille vitne om ambisjonene som formet Vestlandet.
Tronåsen er ikke bare en klatring. Det er en vei som nesten forsvant da jernbanen tok over, men som i dag gir deg muligheten til å oppleve historien på den beste måten som finnes: meter for meter, under egen kraft.
Det er noe eget med å sykle en vei som egentlig aldri var ment for deg. Tenk deg kontrasten: der du nå sitter på sykkel med lett gir, måtte de før bruke flere hester for å komme seg opp de bratteste partiene.
