Ferdaminne

Ta Vinjevegen nordover for å følge sporene til en mann som brukte både beina og blikket til å skildre landet han elska. Vegen slynger seg stille opp gjennom granskog og myrdrag, forbi tause støler og blanke tjern, før landskapet åpner seg mot Rondane – det samme synet som fikk han til å skrive:

No ser eg atter slike fjell og dalar…

Språkpioneren Aasmund Olavsson Vinje hadde fått reisestipend og vandret fra Christiania, over Østerdalen til Trondheim for å dekke kroningen av norsk svenske kongen Karl IV i Nidarosdomen. På veien skrev han Ferdaminne, med observasjon og humoristisk skråblikk på folk han traff på vegen.

Om det var ved en rastepause over den gamle setervegen i Stor-Elvdal spiren til de kjente strofene ble påbegynt vites ikke sikkert, men det er reist en steinstøtte til ære for dikteren og vandreren her: Utsikt til Rondemassivet i nord med Høgronden lengst borte er fantastisk.

Det er lov å la seg inspirere av både landskapet og vandreren A.O. Vinje. Han har fått veien oppkalt etter seg. For syklister er Vinjevegen en sjelden ferd: en rolig og lite trafikkert grusveg, med akkurat passe stigning til å kjenne pusten og kroppen arbeide, men med utsikter og ro som belønning. Her er det lett å drømme, lett å puste, lett å forstå hvorfor dette landskapet skapte poesi.

Runden avslutter ned den bortgjemte men kjente dalen Imsdal.